Å arbeide med inkludering og mangfold kan virke overveldende, men en måte som organisasjoner kan begynne å arbeide med det, er så se på sin kommunikasjon. Inkluderende kommunikasjon hjelper ikke bare organisasjoner med å tiltrekke en bredere gruppe mennesker, men kan også hjelpe med å skape en bedre arbeidskultur hvor alle føler seg velkomne. Denne artikkelen handler om hvordan man kan skape en inkluderende, likeverdig og kjønnsnøytral kommunikasjon, og hvilke fordeler som medfølger.

Groupcares siste foreningsrapport “Mangfold og inkludering i Nordens medlemsorganisasjoner” viser at organisasjoner som arbeider målrettet og bevisst med mangfold og inkludering ikke bare opplever en større medlemsvekst enn de organisasjonene som ikke arbeider med tematikken, men også høyere tilfredshet blant ansatte og frivillige. Til tross for fordelene, er det mer enn en tredjedel av organisasjonene som har svart at de ikke har fokus på temaet. En enkel og effektiv måte å komme i gang med arbeidet med mangfold og inkludering er å se på den interne og eksterne kommunikasjonen.

Å skape likeverdig kommunikasjon handler i første omgang om å forsikre seg om at alle man kommuniserer med føler seg inkludert; uavhengig av klasse, funksjonsnedsettelse, kjønnsidentitet, etnisitet, seksuell legning eller utdanningsnivå. Likeverdig kommunikasjon handler om hvordan tekst og bilder kan oppfattes, men også tilgjengeligheten og vanskelighetsgraden av innholdet. Å skape inkluderende kommunikasjon er ikke vanskelig, men det krever bevisste valg gjeldende språkbruk og bruk av bilder. Som rettesnor er det tre ting en formidler bør ta utgangspunkt i når man vil skape likeverdig og inkluderende kommunikasjon – språkbruken, det visuelle materialet og vanskelighetsgraden.

1) Kjønnsnøytralt og inkluderende språkbruk

Kjønnsnøytralt språk inkluderer bruken av ikke-diskriminerende og kjønnsrettferdig språkbruk, for å unnvike at tekster oppfattes som partiske eller støtende. I rapporten fra Europaparlamentet fra 2018, beskrives hvordan kjønnsnøytralt språk bidrar til å minske kjønnsstereotyper, som bidrar til å øke likestilling.

Det svenske og danske språket har naturlige kjønn. Det betyr at det finnes spesifikke og personlige pronomen for en del substantiv. Til tross for at en større del er kjønnsnøytrale, bør en formidler være oppmerksom på når de skal brukes og alltid ha leseren i tankene. Å alltid bruke kjønnsnøytrale termer når det går. For eksempel, er “talsperson” mer inkluderende enn “talsmann”, og ordet “politibetjent” som ikke antyder kjønn, i motsetning til “politimann”. Spør alltid om språket oppleves som inkluderende eller ekskluderende før du snakker eller publiserer en tekst. Hvis ekskluderende termer eller uttrykk brukes, bør de endres eller fjernes. For eksempel, kan uttrykket “benstrekker” oppfattes som ikke-inkluderende og er dermed et dårlig synonym for “pause”.

Kommunikasjonen bør også respektere enkeltpersoners valg av pronomen. Det kan være han, hun, hen eller noe annet. Kommuniserer du til noen du kjenner, kan det være enkelt, men om mottakerens pronomen er ukjent, kan det være vanskelig. Anvend i så fall inkluderende termer som “hen” (på engelsk “they”, “them”) for å ikke ekskludere noen. Personlige pronomen bør også respekteres i undersøkelser. Ved datainnsamling er vanlig å spørre om personens kjønn da det kan være aktuelt for undersøkelsen. Vær da oppmerksom på at dette kan oppleves som diskriminerende. Det bør finnes flere svaralternativer enn bare “mann” og “kvinne”. Dessuten bør respondentene alltid få muligheten til å ikke besvare, dersom de ikke ønsker det.

2) Bilder som inkluderer alle

Det finnes et mangfold i samfunnet, men dette blir ikke alltid representert i organisasjonens kommunikasjon, framfor alt ikke i den visuelle kommunikasjonen. Bilder sprer budskapet mye fortere enn teksten, og kan dermed spille en stor rolle i hvordan kommunikasjonen oppfattes. Ved anvendelsen av bilder gjelder det samme prinsippet som ved å skape en tekst – det skal være inkluderende og ikke-diskriminerende. Regionen Värmland har utviklet “Schyst”, en nettside hvor de samler manualer for rettferdig kommunikasjon. I håndboken “Schyst kommunikasjon” beskriver de hvordan et bilde oppfattes avhenger delvis av mottakerens egne oppfatninger, men at en formidler kan ha stor innvirkning. Bilders motiver, miljø og samspill med overskrifter og tekster betyr noe.

For organisasjoner som vil arbeide mer aktivt med inkludering og mangfold, så er bilder en enkel måte å signalisere sine ambisjoner. For de som skaper materialet selv, kan det være en idé å fotografere på arbeidsplassen eller under medlemsarrangement. Da vil kommunikasjonen gjenspeile virkeligheten. Det kan imidlertid være problematisk for organisasjoner som ikke har et større mangfold blant sine ansatte eller medlemmer. Ønsker organisasjoner å se forandring kan det være mer effektivt å vise en ønsket situasjon enn virkeligheten. Pass på at alle mottakere kan kjenne seg inkludert i kommunikasjonen, uavhengig av alder, etnisitet, funksjonell variasjon, kjønnsidentitet og klasse.

Som formidler bør man også sørge for at alle blir fremstilt på like vilkår. Ifølge håndboken “Schyst kommunikasjon” så fotograferes ofte menn i yrkesmessige sammenheng, mens kvinner ofte fotograferes i hjemmet eller andre avslappende miljøet, tross for at konteksten er den samme. Tenk på hvordan miljøet eller bakgrunnen bidrar til bildets budskap. Husk at gode eksempler kan oppmuntre til forandring!

Disse bildene er to gode eksempler på inkluderende og rett kommunikasjon, da bildene er portrettert i miljøer som viser deres styrker. Bildene er tatt av Tomas Gunnarsson, ofte omtalt som ”Genusfotografen”.

For de organisasjonene som ikke lager bildematerialet sitt selv, er det viktig at de kan beskrive sine ambisjoner og mål for den som ansettes for å ta bilder eller filme. Håndboken “Schyst kommunikasjon” beskriver at det er vesentlig at organisasjoner gir den som ansettes et godt grunnlag, og råder alle til å beskrive hva de streber etter og hvordan bildematerialet skal brukes, samt legge ved eksempler på bilder de liker. De organisasjonene som i stedet anvender såkalte “bildebanker”, bør ha i bakhodet at alle bilder ikke alltid er relevant, tross for at de er tatt av profesjonelle. Gjennom å regelmessig gå igjennom sitt bildearkiv og slette bilder som er utdaterte, kan organisasjoner forsikre seg om at den visuelle kommunikasjonen representerer de målene og visjonene de har satt opp.

3) Tilgjengelighet og vanskelighetsgraden av informasjonen

Uavhengig av hvilken målgruppe du kommuniserer til, er det viktig at budskapet er enkelt å forstå. Husk derfor at den mest effektive kommunikasjonen er kort, men korrekt. Det betyr at man bør unnvike det som er uvesentlig for budskapet, ellers så kan det skape forvirring. Markedsfører og forfatter Shalaka Kulkarni skriver i artikkelen “A Beginner’s Guide to Gender-Neutral Communication” at kommunikasjonsstilen “less is more” er til fordel ettersom den eliminerer all visuell støy. Kulkarni mener at kommunikasjonen bør handle mer om uttrykket fremfor identitet. For eksempel, dersom du lager reklame for et arrangement, er det viktig at leseren enkelt kan finne tid og sted. Deltar du derimot i en paneldiskusjon, er det viktig at deltakere kan følge dine argument. Ha alltid en tydelig start, midt og slutt. Unngå å bruke overkompliserte ord for sakens skyld. Det er enklere å tro at det skaper troverdighet, men det har ofte motsatt effekt.

Ulike målgrupper kan kreve ulike språk. Det kan være fordelaktig å gjøre materialet tilgjengelig på flere språk, hvilket inkluderer å gjøre tekster og bilder åpne for synstolkning. På den måten forsikrer du deg om at flere kan ta del av budskapet. Dette er fremfor alt til fordel for politiske partier eller andre medlemsorganisasjoner som har folkevalgte. I dag anvender mange politiske partier, kommuner og institusjoner seg av oversettingsprogram og digital opplesning, for å forsikre bred spredning av vesentlig informasjon – noe som har hatt en positiv innvirkning på landets demokrati.

Fordelene

For mange medlemsorganisasjoner er kommunikasjon alfa omega for å lokke medlemmer og frivillige, derfor er det viktig at kommunikasjonen avspeiler organisasjonens visjon og vurderinger. Selv om en organisasjon ikke arbeider aktivt med mangfold, så kan den eksterne kommunikasjonen bidra til at en mer mangfoldig gruppe dras til organisasjonen. For å oppnå mangfold må vi skape attraktive virksomheter der hver enkelt medarbeiders vilkår utnyttes. Ved å skape inkluderende, ikke-diskriminerende og kjønnsnøytral kommunikasjon, signaliserer organisasjoner at de streber mot dette målet.

Likeverdig kommunikasjon kan også dirkete påvirke organisasjonen. Organisasjoners interne kommunikasjon er minst like viktig som den eksterne, og kan ha stor påvirkning på hvordan ansatte og medlemmer kjenner tilhørighet. Gjennom å tenke igjennom de tre punktene som er diskutert ovenfor, kan organisasjoner forsikre seg om at ingen blir diskriminert eller opprørt av den interne diskusjonen. Dessuten kan det bidra til en mer åpen bedriftskultur, der de ansatte tørr å dele sine tanker og stå opp for hva de tror på. Groupcares seneste Foreningsundersøkelse viser nøyaktig at mangfold på arbeidsplassen bidrar til høyere tilfredshet blant ansatte og medlemmer.

Til slutt, speiler og former vår kommunikasjon omverden. Inkluderende kommunikasjon, eller kommunikasjon som viser et ønsket bilde snarere enn virkeligheten, kan bidra til sosial forandring og økt likestilling. Kjønnsnøytralt språk bidrar til å minske kjønnsstereotypene. Jo flere som kommuniserer på et inkluderende og ikke-diskriminerende sett, desto flere kan vi oppmuntre til å bryte den negative normen.